Nora hadde kjørt feil, derfor ventet jeg, Tina, Lise, Charlotte og Margrethe på henne og måtte derfor gå i en forykende fart etter de andre for å nå de igjen. Det kjentes godt i føttene det første bratte stykket, men etter hver hadde vi passert mange. Vi gikk og vi gikk, men kom aldri til toppen føltes det ut som. Vi gikk opp den såkalte ''ryggen'', noe som er mye lengere enn å gå slalombakken. Det kom topp etter topp og hver gang hadde jeg et håp om å snart være fremme, men neida, enda en topp.
Klokken begynte å nærme seg 11 da vi endelig så toppen. Jeg og Lise presterte å klatre opp den siste toppen, i stede for å gå den kjedelige stien. Mange slitene og sultene satt på toppen og nøyt matpakka si.
Tiden gikk fort og etter en god stund med prating og spising, løp jeg og Charlotte ned på 40 minutter ! Og ikke nok med det, men busstoppet var laaangt bort og bussen skulle egentlig være der og 2 min så vi løp som bare det for å rekke den. Lise og Margrete rullet omtrent ned siste delen av fjellet da vi sa bussen kom om 2 min. De presterte også å gå motsatt vei, men gikk på et annet stopp. Vi rakk bussen ja, måtte til og med vente 40min på den ...
Legger ut noen bilder fra turen ;p
- Ingvild
